onsdag 25. mai 2011

Jeg, sykt sunn...?

Er jeg ekstremt sunn? Jeg tror mange av mine venner og blogglesere tror jeg er det, men selv så synes jeg ikke at jeg er så ekstrem. Greit, jeg spiser så og si aldri vanlig godteri eller noe med sukker/kunstig søting i, men jeg har heller aldri nektet meg selv å spise noe jeg har lyst på.

Å endre kostholdet så drastisk som jeg har gjort er ikke gjort over natta. Man må gi seg litt tid, og min reise fra start til sukkerfri tok omtrent et halvt år. Jeg begynte så smått i fjor sommer, og i løpet av jula hadde jeg ikke lyst på sukker lenger. I oktober var vi i London, og da kjøpte jeg med sjokolade fra Tax Free. Fordi jeg hadde lyst på. Vel hjemme ble esken liggene urørt og glemt (jeg tror jeg tok to sjokoladebiter ...) og til slutt kastet. Fordi jeg ikke hadde lyst på.



Til å være så hektet på sunt kosthold, tenker jeg bemerkelsverdig lite på mat. Jeg tenkte mye oftere på mat før, til og med når jeg var stappmett. Nå er jeg behagelig mett og tilfredsstilt, og mat er ofte det siste jeg tenker på. Fordi jeg har så mye supermat og grønnsaker i skapene, går det fort og greit å lage seg noe mat som metter lenge, som er supersunn og næringsrik (og som smaker himmelsk godt...)

Jeg kan godt snakke om kosthold med alle jeg møter, men jeg tenker sjelden på mitt neste måltid. Før kunne jeg sitte og drømme om et glass med nesquick, og jeg ble stressa om jeg var hjemme uten bil og vi manglet melk, brød og godteri... Nå har jeg aldri verken melk, brød eller godteri i hus, og det er ikke én celle i kroppen min som skriker etter det...



Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg leste artikkelen i Dagens Næringsliv, og jeg tenkte at de skriver om sånne som meg. Bare at jeg kjenner meg ikke helt igjen.

Jeg har ingen jernvilje. Jeg har elendig viljestyrke når det kommer til mat. Jeg har alltid spist det jeg har lyst på, og det gjør jeg nå også.

Før hadde jeg lyst på brød, lasagne, pizza, sjokolademelk, fløteis, poteter, lakris, pasta carbonara, pavlovakake og brus ...

har jeg lyst på smoothie proppfull av supersunn mat, salater, kjernesunn frokostgrøt, raw godteri, eplejuice med greens, tart cherry, vannmelon, grønnsaker, rent kjøtt og vann ...

Jeg fornekter meg ingenting. På reisen til å bli sukkerfri spiste jeg godteri med god samvittighet, fordi jeg merket hvor lett det var å stoppe etter ett par biter (der jeg før spiste hele posen). Nå liker jeg omtrent ingenting av det lenger. Det smaker kunstig og rart og rett og slett ekkelt.

Her om dagen smakte jeg Toro sjokoladekake, med mel og sukker og hele pakka. Det smakte grusomt. Limete og alt for søtt! Det morsomme var jo at sønnen min heller ikke likte det. Nei, takke meg til brownies uten sukker, mel og smør. Den smaker nydelig, og jeg kan fint stoppe etter ett stykke. Behovene er tilfresstilt, og jeg får ikke sug etter mer, slik jeg gjorde før.

Tilbake til dette at jeg ikke er ekstrem. De gangene jeg får lyst på f.eks sørlandschips, så kjøper jeg det. Jeg nekter meg ingenting. Jeg får sjeldent lyst på det, og jeg merker mer og mer hvor uvel jeg blir i kroppen etter å ha spist det. Men jeg får ikke dårlig samvittighet. Hvorfor skulle jeg det? Jeg lever jo stort sett veldig sunt, og er utrolig fornøyd med det.

Jeg skal aldri tilbake til der jeg var, men jeg vet heller ikke om jeg noen gang går for en 100 % supersunn livsstil. Jeg gjør dette for helsen min, og alt det andre positive som følger med blir bare en bonus.

Update: Poenget med dette innlegget er IKKE å henge ut noen av de i artikkelen, for jeg synes det er beundringsverdig bra å ta vare på kroppen sin på den måten. Men jeg kjenner meg ikke igjen i stereotypen på en "sykt sunn" person, og jeg tenker at "kan jeg, kan alle!" :)

22 kommentarer:

Ida Martine sa...

Bra skrevet Tone:-) You go girl!

Veronica sa...

Jeg blir også beskyldt for å "slanke meg" støtt. Neeei.. jeg bare synd kvalmende søte, tørre ekle hvetemel-kaker er ekkelt?? Gi meg noe som involverer krem, men er alt man har en tørr eplekake f eks, nei takk, jeg er mett..

Jeg orker ikke å ete ting bare for andre mer, pga ja, det er kilo jeg vil ha av, men det er BEDRE ting jeg vil sløse vekk kalorier på enn vonde kaker!! Tilbyr noen meg en god kake, ja jøss!!! Da glemmer vi de kiloene i dag..

Hvorfor skal man bruke livet på vonde kaker sier jeg... Da spiser jeg heller litt ekstra middag, om det er noe jeg virkelig elsker, vi får servert. Og hvor ofte er jeg i selskap, sier jeg til meg selv!!

Selv om jeg ikke er sukkerfri, jeg drikker ikke juice og brus daglig lengre, (aldri drukket mye brus uansett), men tydeligvis tenker fornuftig rundt andre matvalg, så har jeg også reagert på å spise mye "sukkerkaker". Jeg føler meg uvel og føler jeg trenger noe mer mat. Tro om det er blodsukkeret...

Og da få det ubehaget, vite det var mye ekstra kalorier inn, bare for at noen absolutt mente jeg MÅTTE ha litt av den drittkaka de har laget? Nei takk, jeg er mett..

Christina - VeganVoff sa...

Kjekt å lese! Jeg tror ikke du er "sykt sunn". Det virker som om veldig mange med et "normalt" kosthold føler behov for å fremstille det å leve sunt som ekstremt og vanskelig, kanskje for å rettferdiggjøre at de selv lar være å gjøre noe med sitt eget destruktive kosthold. For meg høres det ut som du har et veldig sunt og egentlig avslappet forhold til dette med mat, og det er bra.

Jeg kan ikke si at jeg selv er helt fri for sug etter søppelmat, men det kommer svært sjelden, og det blir sjeldnere og sjeldnere. Sunn mat smaker rett og slett mye bedre, og det føles mye bedre i kroppen.

Stå på, du har en super blogg! :)

Super-Iris sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ophelia sa...

Fint innlegg! :) Det fine med sunn mat er at det er så godt! Og man merker hvor bra det er for kroppen. Hvorfor skulle man ha lyst på sukker osv som ikke smaker godt og som kun gjør at man føler seg uvel? ;)

Fra evolusjonens side er vi ikke utviklet til å spise gluten, sukker, melk og egg. Man er ikke "sykt sunn" fordi man dropper disse tingene som bryter ned kroppen.

Cathrin sa...

Kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver, Tone. La om kosten for å bli kvitt de siste kiloene fra svangerskapet, men da jeg oppdaget at jeg plutselig ble kvitt over 30 år med diaré, så var det ingen vei tilbake. I tillegg fikk jeg masse energi og hadde ikke behov for å slokne på sofaen etter jobb. Føler meg ikke noe spesielt sunn, men heller at jeg spiser det som gjør meg glad og frisk :-)

Fragola sa...

Hadde det ikke vært for barna mine som ikke tåler melk og gluten (og sukker) så hadde jeg sikkert vært en av dem som syns dette er ekstremt. Men hurra for barna mine :-)
Nå er jeg glad for at jeg har lært meg så mye om mat og helse ved å lese hva andre inspiratorer (Hjertemat, Mjuuugly, Siljes reise, Superlivsstil ++++++)skriver om dette. Og for ikke å snakke om iHerb. Jeg hadde aldri hatt råd til å leve som jeg gjør nå uten utrolige iHerb :-)
Så om andre syns vi er ekstreme, la dem få gjøre det. Vi spiser det vi har lyst på, ikke det som andre syns vi burde ha lyst på :-)
Når jeg er i Sverige og handler allergimat bare rister jeg diskret på hodet av de som fyller opp handlevognen med brus og godteri. Jeg tenker mitt, så får de tenke sitt. :-)

Sissel Olin sa...

Kjempe flott innlegg!:-) Jeg har ennå et lite stykke igjen å gå før jeg er kommet til det stadiet du er på. Søtsuget henger fortsatt en del igjen, men jeg tar nedtrappingen gradvis:-) Spiser jeg 90 % kjernesunn mat, så er jeg fornøyd:)

Tror det er veldig lett for "usunne" folk å mene at vi er helt fanatiske, men når man først har kjent den forandringen et slikt kosthold gjør med kroppen, så tror jeg man lett blir litt hekta. Man må kunne være kostholdsbevisst uten å lide av spiseforstyrrelser mener nå jeg:)

Og ja, jeg tenker også mye mindre på mat nå enn hva jeg gjorde før. En befrielse igrunn:)

Ha en fin onsdag!

Klem Sissel Olin

Helen: kjernesunn-nordkvinne.blogspot.com sa...

Er så enig. Sånn rent bortsett fra at jeg hadde tenkt å holde meg helt unna nå i en mnd, så tenker jeg at spiser man sunt til daglig kan man jo mer enn gjerne unne seg litt av og til! Og skulle man slutte å ha lyst på noe av det usunne - vel..så gjør jo ikke det noe..! :D

Du har funnet den perfekte balansen syns jeg! Jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å bake masse kaker å ta med meg på besøk (for at jeg også skal ha noe jeg kan spise). Ære være de som gjør det - men jeg syns at for min del kan jeg gjerne spise det jeg får servert, så kan vi heller spise sunnere hjemme. :)

Du er en klok kvinne!!

Tone - Hjertemat.com sa...

Så herlige kommentarer <3 Dere utfyller jo det jeg mente å skrive, men som ikke kom så godt frem. TAKK!

Silje sa...

Her kjente meg meg utrolig igjen. Jeg får nærmest kjeft av folk for at jeg spiser som jeg spiser. De sier at jeg aldri kan "unne" meg noen ting. Jeg syns at jeg unner meg ting hele tiden. Jeg vil heller spise en god stor salat med masse kylling og ulike krydder enn en tørr brødskive til frokost. Og jeg liker ikke brus, og er heller ikke så glad i søtsaker. Hvorfor skal jeg da tvinge i meg noe jeg ikke liker?

Chassi sa...

Hei! Så fint at du skriver om dette! Jeg nekter meg kanskje alt, men jeg savner det heller ikke, og da syns jeg ikke at det er sykt.

Til mitt forsvar, som den syke, så syns disse journalistene at maten min smakte veldig godt! Sunn mat kan smake dødsgodt, og din mat må jo smake tusenmillioner ganger bedre enn min! Da er det vinn-vinn. :D

Klem til deg!

christine sa...

... Det er jo ikke rart du ikke får lyst på "vanlig godteri". Du lager jo så utrolig mye godt, som er sunt i tillegg. Og da er det jo ingen vits i å proppe i seg det usunne, når man har et så godt alternativ som til og med smaker enda bedre!!!

Jeg er også lei av å forsvare "å spise sykt sunt". Folk sier liksom at når det er helg og ferie må jeg kunne unne meg noe godt... Men poenget er jo at jeg unner meg noe godt HVER da... Bare at det er sunt og godt :-)

Takk for en inspirerende blogg. Du er min absoultte favorittblogger!!!

Caroline sa...

Utrolig bra skrevet! Jeg beundrer deg og andre som klarer dette, og som liker det i tillegg. Som ikke gjør det på tvang, men som nyter den gode, sunne maten. Jeg vil bli sånn selv. Kanskje du kunne skrevet et innlegg om hvordan man starter, rett og slett? Om du ikke har gjort det allerede?

Silje sa...

Takk for fint innlegg! Eg trur du har den sunnaste tilnærmingen til mat som går an! Avslappa, og uten tvang:) Å leve med eit kosthold som me gjer, har jo berre positive "bivirkningar", så kvifor er det me som er rare som tek vare på kroppen vår? :) Men eg tenker nok at det blir fort problematisk når mat og helse blir ein besettelse. Når ein MÅ ete lavkarbo eller raw eller så dett heile verden sammen. Eg kjenner meg desverre igjen i den kategorien, og må heile tiden evaluere min motivasjon for å ete sunt. Det sekundet motivasjonen er for å regulere følelsar eller få kontroll på livet, trur eg det er bikka over til usunn livsstil. Det er mine tankar i alle fall:) kjem eit innlegg rundt dette temaet på bloggen min også. Kjempe viktig problemstilling!

lovelyliller.com sa...

hahaha. skrev akkurat et innlegg om noe ala dette. har ikke postet det enda da. :)

Løvinnen sa...

Veldig bra skrevet!!!

Linn-Beate sa...

Jeg elsker bloggen din!!!! TAKK! :)

Tone - Hjertemat.com sa...

Tusen takk!! Dere er fantastiske :D

Lille Hvitløk sa...

...Det er vel ikke noe galt med å massere brokkolien sin? Haha, det var en sær ting å ha med i ingressen. Jeg gjør det hele tiden, og det er vel ikke DET som gjør at folk mener at jeg er ekstrem. Men jeg skjønner hvor de vil hen. Det er ganske trist når venner bla sier at "jeg må passe meg" etc, for de tror at jeg slanker meg (!). Selv om jeg har sagt gang på gang at jeg blir DÅRLIG av å spise visse matvarer. Jeg som aldri, aldri har slanket meg. Det er først nå at jeg har fått MATGLEDE, og det er helt fantastisk :) Bra innlegg!

tinekatrine sa...

veldig enig med det du skriver, føler deg akkurat på samme måte. får så mange spørsmål som "hva spiser du egentlig?" og rynking på nesa som om jeg bare spiser ting fordi det er sunt, ikke fordi det smaker godt. jeg har iallefall aldri hatt mer matglede enn det jeg har nå :)

Pingleborg sa...

For en sunn innstilling du har:) Jeg synes det er så deilig å lese at du spiser sunt, men faktisk tør å smake på en Toro-kake, eller kjøpe deg en pose sørlandschips. Da er det litt lettere å relatere seg til deg, enn de bloggerne som ikke har tatt i en sjokoladebit på 15 år, osv. Det er som du sier, du lever jo stort sett veldig sunt, og da gjør det ingenting å ta seg noe ikke fullt så sunt en gang i balnt uten dårlig samvittighet. Fortsett sånn som du har gjort:) (Forresten også morsomt at hverken du eller sønnen din likte den sjokoladekaka. Det sier noe om hvor bra det er å bli vant til sunn snacks)